Nå ER DET SLUTT På AT VI HAR DET FOR GODT

(Nidaros): Det er lett å henfalle til dommedagsprofetier, når pilene på alle områder varsler fare. Og ikke bare litt. Mat og drikke øker med 15 prosent fra februar 2022 til 2023, melder forsker Marthe Hårvik Austgulen i et intervju med NRK mandag. Den generelle prisveksten i samme periode var på 6,3 prosent. Under siste lønnsoppgjør ble LO, YS og NHO enige om en ramme på 5,2 prosent. Det burde med andre ord gå greit, så lenge en klarer seg uten mat.

– Det er spesielt at det er så stor økning. Tidligere har det alltid vært nærmere inflasjonsmålet, men i år ligger økningen totalt på rundt åtte prosent fra i fjor for «eksempelfamilien», uttalte Austgulen.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Hun er en av forskerne som står bak Sifos referansebudsjett, og hun beregner at de månedlige utgiftene for en familie med to voksne og to tenåringer har økt med 1.600 kroner i måneden. Fra i fjor har prisene økt på nesten alt. Det eneste som ifølge rapporten er billigere i år, er barnehage, noe som er politisk bestemt.

En familie med to voksne og to barn som i fjor betalte rett over 400.000 kroner for sine faste kostnader, må i år ut med 32.000 kroner mer, ifølge rapporten. Det er nyss før man slutter å snakke om i-landsproblemer, for dette er et mer enn reelt problem.

Det er ikke bare de generelle prisøkningene i dagligvarehandelen som får folk til å reagere – det er også hvordan kjedene priser produktene. Hos Extra selges Xtra-serien som det billigste alternativet. Velger du Coop-merket, som også er kjedens egen merkevare, får varen et kraftig prispåslag. Dette, til tross for at det er snakk om mer eller mindre samme produkt.

Les også: Matbløffen: – Handler ikke om kvalitet

Kokt skinke fikk et prispåslag på 67 prosent, viste Nettavisens avsløringer. Det samme bildet så avisen på Rema 1000. Kjøttvarer produsert i Prima-serien, butikkens egen merkevare, var forbausende like produktene fra Nordfjord Kjøtt. Likevel var merkevaren mye dyrere. Tidene da man bare slengte matvarer tilfeldig i handlekurven, er tydeligvis over. For noen handler det om å unngå konkurs.

Tendensene man kjenner til fra andre ganger markedet har vært presset, er at det er de mest usunne varene det fortsatt kjøres masse kampanjer på – matvarer med masse sukker og fett. Dette driver familiene til ikke bare å ha dårlig råd, men i tillegg til å få et langt mer usunt kosthold. Den nedadgående spiralen vil med andre ord foregå på flere plan parallelt.

Les også: Hvor handler du helst dagligvarer?

Ifølge NHIs rapport fra 2022, er det kun 23 prosent av norske menn i alderen 40 til 49 som er normalvektige. Resten har overvekt eller fedme. Tall fra Helseundersøkelsene i Trøndelag og Tromsø er enda verre. De viser at omtrent 1 av 4 menn og kvinner i aldersgruppa 40–49 år har fedme – i tillegg kommer de med overvekt. Utviklingen har variert i de ulike aldersgruppene. Hos de mellom 40 og 49 år, har det vært en sterk økning de siste tiårene hos begge kjønn. Ser vi en del tiår tilbake, viser statistikken at på 1960-tallet hadde bare fem prosent av norske menn i 40-årene fedme.

Les også: Stor test av 24 grovbrød: Forbrukerrådet vil ha slutt på triksing

«Livvidden og andelen med bukfedme har også økt over tid», skriver FHI. Sammenlignet med de eldre voksne, er denne økningen størst hos den yngre befolkningen. Enkelte studier viser at det var en økning i kroppsfett i perioden 2007 til 2016, sammenlignet med perioden 2001 til 2007. Og at det er en større økning blant de yngre enn de eldre – særlig blant kvinner. Selv om vekt påvirkes av både arv og miljø, fremholder FHI at «på befolkningsnivå er det trolig endringer i miljø og levevaner som kan forklare at flere har fått overvekt og fedme de siste tiårene». En ytterligere forsterkning av denne utviklingen, vil gi oss et betydelig problem.

På samme måte som med barnehageprisene, er ikke dette noe som regulerer seg selv. Spørsmålet er om det finnes statlige tiltak som forhindrer et begynnende, nasjonalt forfall, når det gjelder ernæring.

Helt sikkert, er det i hvert fall at vi må totalt re-tenke hva vi en gang var.