LIVSVIKTIG KVINNEKUNNSKAP
Livsviktig kvinnekunnskap
I land og kulturer hvor det knapt finnes språk for kvinners underliv og plager, er en interaktiv 3D-modell på urdu, somali og arabisk nær en revolusjon.
Publisert: 24.01.23 kl. 07:27 Oppdatert: 24.01.23 kl. 12:49
Når jeg klikker inn på VGs interaktive 3D modell av en kvinnes underliv, kjennes det overveldende. Fra noe man snakker om i koder og tildekket, til full åpenbaring.
En trenger å venne seg til det.
Fra å mangle språk, og kunnskap – om noe så avgjørende som underlivet og plager som kan oppstå der– til en detaljert reise. På urdu, mitt eget morsmål. Om ikke avgjørende for meg, så viktig for mange av de pakistanske kvinnene i Norge og verden som ikke kan norsk.
Mange kvinner vil se på denne modellen i skjul på egne mobiltelefoner.
Det er en reise fra moralsk indignasjon, undring, aksept, til kunnskap. En type viten som kan være med på å både øke nytelse og glede - men også redde liv, og spare tusener av kvinner for unødvendige lidelser.
Mangler språk
Det gjelder de fleste kvinner, uansett bakgrunn. For det er ettertrykkelig dokumentert at kvinner går i årevis med plager i underlivet uten å bli diagnostisert.
Men det er enda større alvor for kvinner med innvandrerbakgrunn.
Mange innvandrerkvinner, særlig fra Asia og Afrika, kommer fra samfunn hvor det ikke finnes et språk og et rom for å beskrive og å få hjelp. Hvor skam og sjenanse står i veien for god kvinnehelse.
Hvor det er få ord som beskriver det kvinnelige underlivet. Og de som finnes brukes mer som banneord enn noe annet.
VGs modell på urdu inneholder ord om deler av underlivet jeg aldri tidligere har hørt, eller har noe forhold til. Selv om ordene finnes i ordbøkene, brukes de så å si aldri.
Der språket ikke brukes, glemmes også virkeligheten. Når virkeligheten glemmes, «forsvinner» også sykdommen og smertene fra allmennhetens bevissthet.
Det er derfor modellen er revolusjonær – den bryter større barrierer for denne gruppen kvinner enn for majoritetskvinnene. De kan studere den i ro og mak uten å være redd for skammen som alltid har heftet ved denne delen av kvinners liv.
Dersom kvinner selv lærer om sitt eget organ på sitt eget språk, er det lettere for dem å forstå alvoret og kommunisere med helsepersonell om det de opplever.
Forskjellene
Og det trengs. Innvandrerkvinner behandles gjerne annerledes – noen ganger dårligere enn andre kvinner.
De har ofte flere problemer med å gjøre seg forstått og å bli tatt på alvor i norsk helsevesen.
Innvandrerkvinnene har begrenset helsekompetanse, viser forskning. Men også helsevesenet har begrenset kunnskap om disse kvinnenes særegne helseutfordringer.
Helsepersonell opplever det for eksempel vanskelig å snakke om kjønnslemlestelse og oppga at de manglet kunnskap om temaet. Det bidro til at somaliske kvinner ikke fikk den hjelpen de trengte, blant annet under svangerskap og fødsel.
Legeforeningen har tidligere stilt det tankevekkende spørsmålet om svart hud er tykkere enn hvit.
Med henvisning til at det er dobbel så høy risiko for dødfødsler hos norskfødte kvinner med pakistanske foreldre enn norske foreldre. Og at somaliske kvinner sjeldnere får epidural under fødsel.
Det er også en utfordring at kvinner med bakgrunn fra patriarkalske miljøer gjerne takker nei til mannlig helsepersonell.
Skammen
Det største problemet er altså skammen. Både den som kommer utenfra, og den etniske minoritetskvinner pålegger seg selv.
Særlig synlig blir det når disse kvinnene blir nødt til å møte opp hos gynekologen, eller til mammografi.
I Pakistan er det for eksempel svært uvanlig med besøk hos gynekologen annet enn presserende nødvendig, som ved svangerskap. Og kvinner vil da utelukkende ha en kvinnelig gynekolog, mens landet sliter med å produsere nok kvinnelige gynekologer. For selv profesjonen er stigmatisert.
Det samme er underlivsplager og kvinner lider i den villfarelse at enhver slik plage vil indikere at de er seksuelt aktive.
Det smitter over her i Norge. Kvinner med minoritetsbakgrunn har dårligere deltagelse i offentlige screeningsprogrammer som livmorhalsscreeningen og mammografiscreening. Det er også svært få som tar HPV-vaksinen mot livmorhalskreft.
Denne skammen, eller bluferdigheten kan i verste fall ta liv.
En barriere brutt
Det er intet bluferdig med VGs modell av kvinners underliv. Den er oppsiktsvekkende vågal – men også livsviktig.
Ikke bare her til lands og for norske kvinner av alle fargesjatteringer. Men for alle kvinner som snakker de språkene modellen er tilgjengelig på.
Språk har vært en stor barriere. Nå er den brutt.
Nå må informasjonen spres. Og her må innvandrerorganisasjoner og menigheter kjenne sin besøkelsestid.
Kunnskap er halve kvinnehelsen. Jo mer kvinner vet, dess bedre kan de ta vare på seg selv. Og dess enklere blir det å kreve behandling. Også for innvandrerkvinnene.
Publisert: 24.01.23 kl. 07:27 Oppdatert: 24.01.23 kl. 12:49
2023-01-24T06:34:31Z dg43tfdfdgfd