DETTE ER VILT DYRT – OG VERRE SKAL DET BLI

Dette er vilt dyrt – og verre skal det bli

Et helt vanlig brød koster 50 kroner på Rema. Både mat og diesel ligger an til å bli dyrere.

Publisert: 29.01.23 kl. 21:21

En professor snakket i VG her om dagen om å handle inn til påske alt nå.

Det frister ikke akkurat. Brødet koster allerede 50 kroner på Rema.

Selv om inflasjonen har gått ned de to siste månedene, ligger det likevel an til høyere priser.

Fra 1. februar setter butikkene matvareprisene opp, kanskje rundt ti prosent.

Fra 5. februar innføres nye sanksjoner mot Russland som kan føre til at dieselprisene går opp. Hvor ille det blir tør ikke analytikerne spå. EU har hamstret diesel i vinter.

Det som har gått opp minst i pris det siste året er drops, pastiller, nøttesnacks, vingummi, lakris, seigmenn og annet sukkertøy. Leskedrikk og kokesjokolade har til og med gått ned i pris.

Kaffe, kjøtt, hermetisert frukt, fisk og sjømat derimot har blitt mye dyrere.

Velger du gjerrigknarkdietten, må du på slankekur etterpå.

Matvareprisene har gått opp enda mer i utlandet. Hodekål for eksempel er blitt nesten 50 prosent dyrere i Sverige.

Det betyr ikke at mat er billigere i Norge. Tvert om. Norske matvarepriser har bare ikke økt fullt så mye som i landene rundt oss.

Og antagelig var det dette hamstring-professoren ønsket å debattere.

Å sette opp prisene to ganger i året er et særnorsk fenomen som demper konkurransen hjemme samtidig som konkurransen fra utlandet er fjernet.

Lavere prisvekst i Norge handler ikke om at næringen har tatt samfunnsansvar og holdt prisene lavere enn i andre land.

Årsaken til at prisene ikke har gått opp like mye, er vårt særnorske system med planøkonomi i landbruket hvor prisene bestemmes på et kontor.

En del av de ekstra utgiftene bøndene har fått det siste året, dekkes ikke inn ved å sette opp matvareprisene. Det ordnes isteden ved å gi dem mer subsidier.

I et planøkonomisk system kan høye priser gi problemer. For varene skal selges. Høye priser kan gi overproduksjon.

Subsidier, derimot, fikser biffen.

Ingen er imot dette i bransjen. Selv om kjøpmennene påstår de er det, er alle fra jord til bord tilhengere av status quo og skyhøy toll.

Opinionens skarpe blikk er rettet mot dagligvarekjedene. Men også leverandørene beskyttes av systemet som fjerner brysomme konkurrenter fra utlandet.

Direkte eller indirekte nyter Nortura, Kavli, Orkla, Tine, Synnøve, Rema og Coop godt av å slippe konkurranse fra Lidl, Carrefour og ICA.

De som rammes er kundene.

Det er vanskelig å finne virksomme grep, ikke minst av hensyn til bønder og bosetting.

Noe kan rett nok skrus på. Det er for eksempel oppsiktsvekkende at vi har holdt oss med regler som har gjort det mulig for kjedene å nekte konkurrenten Iceland å få etablere seg i tomme butikklokaler.

Den virkelige kvikkfiksen er at regjeringen senker tollen som beskytter norsk landbruk mot konkurranse utenfra.

Det ville fått ned prisene straks. Og Konkurransetilsynet ønsker det.

Men de har ikke makt til å gjennomføre noe slikt. Politisk er dette svært vanskelig.

Norske myndigheter setter bønder og leverandørene først. Det kan være flere gode grunner til det.

Men dette kan ikke kalles å sette forbrukerne først.

For de får brød for 50 kroner. Og snart blir det enda verre.

Publisert: 29.01.23 kl. 21:21

2023-01-29T20:29:46Z dg43tfdfdgfd